Jingdezhen
Fra august til oktober 2026 reiste jeg til Jingdezhen i Kina for å assistere Ole Morten Rokvam i byggingen av en Girel 3E vedfyrt keramikkovn ved Taochichuan Art Center. Oppholdet varte i to måneder, og ble en intens og lærerik periode med både fysisk arbeid, materialutforskning og keramisk produksjon.
En by av keramikk
Jingdezhen regnes som Kinas porselenshovedstad – en by som bokstavelig talt puster og svetter keramikk. Her er det vanskelig å finne noen som ikke på en eller annen måte er knyttet til faget: enten man produserer, selger, transporterer, brenner eller stiller ut keramikk. Det er en levende infrastruktur rundt materialet, med en historie som strekker seg over tusen år.
Prosjektet vi deltok i var en del av A Thousand Kilns Project – en internasjonal ovnspark hvor keramikere fra hele verden inviteres til å bygge ulike typer vedovner.
Imponerende replikaproduksjon fra en fabrikk i Jingdezhen
Byggeprosessen
De første tre ukene gikk med til å bygge ovnen. Arbeidet foregikk i intens varme, ofte opp mot 40 °C under en nådeløs augustsol. De første dagene jobbet vi uten skygge eller tilgang på toalett, før vi etter hvert fikk satt opp noen enkle parasoller. Noen dager var varmen så intens at vi måtte starte tidlig på morgenen, ta en lengre siesta og dusj før vi kom tilbake når solen var på vei ned.
Ovnen krevde høy presisjon, og vi brukte mye tid på å kappe og tilpasse ildfast stein med steinsag. Vi fikk god hjelp av en lokal konstruksjonsbygger, samtidig måtte vi tilpasse oss lokale materialer, som hadde andre dimensjoner enn det vi var vant til fra Europa. HMS var ikke høyt prioritert på byggeplassen, så vi måtte selv sørge for nødvendig verneutstyr som støvmasker, briller og hørselsvern.
Legger fundamentet til ovnen
Borer hull til fyringsboksen
Vi fikk hjelp av lokale metallarbeidere til å sveise rammen til ovnen
Nøyaktighet er nøkkelen til den effektive forbrenningen
Arbeid med lokale materialer
Da ovnen stod ferdig, fikk vi noen uker til å lage egne arbeider før brenningen. Jeg utviklet et teservise inspirert av kinesisk te-kultur, med små gong fu cha-tekanner og cha hai – også kalt rettferdighetsmugger.
Jeg jobbet med lokale porselensleirer, og jeg ble spesielt fascinert av en type kjent som jade-porselen. Under brenning smelter den noe mer enn andre porselensleirer, noe som gjør den litt glass-aktig og veldig gjennomskinnelig når den er dreid tynt.
Tekannene ble glasert i klassiske kinesiske glasurer som celadon, okseblod og testøv, mens muggen ble holdt uglasert for å fremheve materialets naturlige transparens og la teen spille med i uttrykket.
Små porselenskanner før brenning
Cha hai / rettferdighetsmugge
Fellesskap
Keramikken ble fraktet til ovnene på tradisjonelt vis – på traller med store hjul som tåler ujevnt underlag og høye fortauskanter. Isoporesker, som vi brukte til å beskytte arbeidene, fikk vi tak i på det lokale matmarkedet.
Alle kunstnerne ved senteret deltok i å fylle ovnene. Taochichuan er et sted med mange residenskunstnere, og det oppstod et sterkt fellesskap rundt brenningen
Keramikktransport Jingdezhen-style
Keramiker Maja Ahnlund laster ovnen
Fire vedovner fra fire land
Fire ovner i ovnsparken ble tent samtidig, hver representerende ulike keramiske tradisjoner:
En Tsuchigama, bygget av et team fra Japan ledet av Tadashi Hirakawa
En anagama, bygget av australieren Ian Jones
En train kiln, bygget av amerikaneren Ted Neal
Vår Girel 3E, designet av Jean Girel
Etter en åpningsseremoni med musikk, dans og åpne flammer, startet brenningen. Vår ovn, som er svært energieffektiv, var ferdig ved morgengry, mens de andre ovnene fortsatte i alt fra to til fem dager.
Girel 3E på fyringskvelden
Avslutning og hjemreise
Etter to måneder i Jingdezhen var prosjektet fullført. Keramikken ble pakket i en stor trekasse og sendt hjem til Risør, hvor den ankom omtrent en måned senere.
Oppholdet har gitt meg ny innsikt i materialer, teknikker og samarbeid på tvers av kulturer – og ikke minst en dypere forståelse for keramikkens plass i både historie og samtid.
